Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker og kona hans som bodde i Østerrike. Selv om de var veldig fattige delte de alltid det lille de hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet for alle veifarende som måtte trenge ly for natten.
Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget av krig og hungersnød. Men som om en ukjent kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans mindre enn de andre i landsbyen.
Så en julekveld samlet landsbyboerene seg for å diskutere de vanskelige forholdene de levde under. "Det er noe spesielt med skomakeren og kona hans", sa en. "De slipper alltid unna ulykkene våre. Hva er det de gjør annerledes enn oss andre ? "La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det som verner dem fra alt det vonde", sa en annen.
Den natten var den tent lys i vinduet i alle hjem, og så - før solen sto opp, kom en budbringer med store nyheter til landsbyen ; Det var fred ! Da takket landsbyboerene Gud for å ha gitt dem fred, og sverget at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften.
Og denne nydelige skikken spredte seg ut over verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede og fred.
En herlig historie...
Mitt vinter lys, der jeg bor....
Blå himmel og 12 minus. Så klart og så kaldt... Vakkert
Her er litt av hvordan lyset er ute hos oss om dagen!
Nydelig!
Magisk! Dette er utover Eidangerfjorden.
Magisk! Dette er utover Eidangerfjorden.Ha en fortsatt flott førjulstid!
Tusen takk for hyggelig hilsen hos meg.
SvarSlettEn koselig historie til ettertanke du deler med oss :) Så vakre bilder! Vinterlyset og snølandskapet er virkelig noe for seg selv, vakkert.
Kjempefin historie, den skal jeg ta med meg! Nyt førjulstiden og ikkeminst helgen som kommer! Klem fra Eli
SvarSlettherlig historie. du de skålene og fatene er ikke så lett å si hvor en kan få tak i for svigermor har kjøpt dem hos et imortfirma som selger ut ting. Ønsker deg en fin fin mandag. klem Monica
SvarSlett